|
Tekst og illustrasjoner Jan
Reinertsen
Pulsmåling som
treningsstyring
har vært brukt i toppidretten siden den kom på begynnelsen av 80-tallet.
Hjertefrekvensen avspeiler alt som skjer i et individ både av mental og
fysisk karakter. Aktiviteten har sine grenseverdier i : hvilepuls,
makspuls og forskjellige terskelverdier.
Hvilepulsen
gir oss informasjon om og når hunden skal trenes og når den ikke skal
trenes. Overtrening er et resultat av at vi ikke skjønner dette eller
ikke tar dette alvorlig nok.
Kurven over
viser en totalt avslappet og restituert hund med gjennomsnittlig
hvilepuls på 41 slag pr. minutt.
Kunnskapen om den
anaerobe terskel
er viktig i trening og konkurranse for både hund og kjører. Det er
vedvarende overskridelse av denne terskelen som skaper problemer for oss
og hundene under løp og hard trening. Symptomene er stive og uvillige
muskler og årsaken er ofte for høyt laktatinnhold (melkesyre) i blodet.
Makspulsen
er hjertets maksimale slagfrekvens og brukes stort sett bare som en
testverdi og for å fastsette individets intensitet slik at det kan
sammenliknes med andre.
Den anaerobe terskel og hvilepulsen forandres med økt prestasjonsevne,
makspulsen gjør det ikke.
Pulsmåling gjort på en
riktig måte,
kan med stor nøyaktighet si oss med hvilken intensitet hunden jobber,
hvor stor anstrengelsen totalt har vært på treningsturen og når den er
klar for ny trening.
Med pulsmåling kan vi holde kontroll på at hunden får den trening
vi har lagt opp til.
Dersom vi
ikke får forventede resultater kan vi justere treninga mer nøyaktig når
vi vet hva den gjorde i siste sesong.
At en hund har løpt 20km i et spann med en fart på 25km/t, forteller
lite om det arbeidet hunden gjør. Arbeidet hunden (hjertet) gjør
avhenger av om hunden trekker, hvor mye den trekker, underlaget,
prestasjonsevnen, temperaturen, hundens bygning osv.
Pulsmåleren kan sammenliknes med snekkerens tommestokk.
Han måler sitt arbeid med den og bruker også resultatene i kommunikasjon
med andre kolleger. Arkitekttegningene kan sammenliknes med vår
treningsplan. Og det ferdige huset kan sammenliknes med din eller
hundens prestasjonsevne i løp. Har vi forstått tegningen og vært
nøyaktig med arbeidet, vil resultatet som regel bli bra. Ofte må vi inn
og justere litt og da må vi justere i forhold til noe.
Og
så kan vi spørre oss;
«Er
gode trenings -prinsipper på mennesker også gode for hunden
?»
Det er en annen
debatt. Men fall ikke for fristelsen til å skape din egen treningslære
etter hva du gidder eller makter. Det er greit å innrømme at hunden nok
må varmes opp før løp og trening, men at du ikke prioriterer dette. Da
blir et dårlig resultat din feil. Det blir verre når vi bombastisk slår
fast at hunder ikke trenger oppvarming rett og slett av makelighets-
hensyn. Da har vi lett for å skylde på at hunden ikke holder mål når det
går dårlig.
Husk at sommeren også er en viktig del av trenings - sesongen.
|
