Blogg

Velkommen til Jans blogg. Her finner du mange av mine tanker og meninger om hunder og deres liv, hvordan vi behandler og trener dem. Mitt liv, som begynte i 1948, har vært gjennomsyret av interesse for og arbeid med hester og hunder. Halvparten av livet mitt har jeg hatt dette som yrke. Likevel er det med største ydmykhet jeg vil skrive om alt det som møter meg i hverdagen fra egne og andres hunder.

Mandag, 16. august, 2010

Sommeren, med lange og lyse dager, er en tid da jeg tror jeg skal få gjort mye, som for eksempel blogge. Men lange lyse dager inviterer ikke til å sitte inne foran en PC. Ikke en symaskin heller, men sånn ble det dessverre. Så denne sommeren stresset meg mer enn jeg synes var behagelig. De ”andre” snakket bare om ferie og reiser og min reise ble til i fantasien mens jeg sydde og sydde. Kløvene ble sendt til alle som skulle på fjellet og gå lange turer innover fje………… nei nok om det. Jeg skal snart ut på en tur i fjellet, på den tida da fjellet, etter min mening, byr seg fram på sitt aller beste. Det sies at du skal ha minst 3 uker sammenhengende ferie for å få arbeids- og dagligdagstresset ut av kroppen. Dette er som regel et stress som ikke er relatert til spesielle hendelser, men bare en slags arbeidsbelastning. Da blir ferien en restitusjonprosess som gjør oss klar til nye oppgaver. Vi kommer forhåpentlig tilbake, klar for å tenke i nye kreative baner. I ferien kan vi godt gjøre mye spennende og morsomt dersom det ikke er i det samme vi gjør til daglig. Ferien trenger ikke være innholdsløst slaraffenliv. Men å ta med jobbPCn for å holde deg oppdatert på jobbting er nok ingen god idé. Jeg har selv testet med pulsmåler denne typen stress på meg selv og fikk hakeslepp når jeg seinere så utslaget og varigheten på pulsutskriften.
I bearbeiding av langtidsstress tror jeg det er viktig først å klarlegge hva som trigger stresset. Stresset kan være som en overtrening med altfor hard og langvarig arbeidsbelastning, eller knyttet til spesielle hendelser, personer eller ting. Dersom vi finner ut at hunden reagerer på en spesiell hendelse, har vi noe reelt å ta tak i. Dersom hunden har en stressende, masete og oppjaget adferd, blir det vanskeligere. Men jeg mener bestemt at vi må tenke helhetlig og ikke stoppe hundens liv for bare å kose og roe ned. Mange hunder er avlet med tanke på et høyt arbeidstempo og må få bruke denne energien. Hvor mange har du ikke møtt som betegner bordercollien som en stresset hund i negativ forstand. Dette er i hvert fall ikke negativt stress. Men problemet ligger nok mange ganger i at hundeeierne ikke har lært hunden sin på- og avknappen. Denne knappen er alfa og omega i alt hundearbeid.
Men nå må jeg stresse videre. Bikkjene står vannet og påselet utafor og sparkesykkelen er klar, det er kaldt i lufta og sola er i ferd med å komme over åskammen. Men når vi kommer inn i skauen forsvinner stresset som dugg for sola.
Og så har jeg kommet litt lenger med klikkern. Tar det i neste blogg jeg….om ikke lenge….”banna bein og tre motorsager i magan”

Onsdag, 16. juni, 2010

Kan noen hjelpe meg..….jeg er så stresset!!!…... Dette ropet kunne kommet fra en hund, og hadde den kunnet forklare oss problemet, kunne vi ha satt inn ressurser på å ordne en behandling. Men det kan den ikke, så da må den gå med stresset sitt og resultatet er at den ofte viser en annen adferd enn det normale…. ..ekstremt masete aktivitet, høyt lydnivå, aggressivitet eller liknende. Men stress er ikke bare EN tilstand. Stress er selve livet fra begynnelse til slutt. I en engelsk fagbok stod det ”stress i life and life is stress”. Det er stress som bringer et individ stadig opp på et høyere nivå, både fysisk og mentalt. Stress, hormoner, læring og erfaringer er viktige brikker i dette ”spillet”.
En hund blir utsatt for en ubehagelig situasjon og automatisk reagerer kroppen med et forsvar (flykt eller sloss). ”Men nei, det var vist ikke så farlig allikevel”.. …og stresset går ned. De neste gangene hunden blir utsatt for denne situasjonen blir stressutslaget mindre og mindre og til slutt er det liten reaksjon. Hunden kjenner igjen situasjonen som ”ikke farlig”. Hvis derimot den får en ubehagelig opplevelse den første gangen denne situasjonen oppstår, vil den reagere sterkt om ikke enda sterkere neste gang. Den er da helt klar for en sloss eller flykt reaksjon. Gjentar dette seg noen ganger vil, det stresset som bygger seg opp i denne situasjonen ikke gå tilbake når det som trigger stresset blir borte. Det kan ofte ta laaaaang tid. Og om denne situasjonen skulle gjenta seg relativt ofte, vil stresset tilslutt ikke synke nevneverdig mellom stresstoppene. Hunden har et farlig stress som bryter ned kroppens funksjoner på lang sikt.. ………..mer stress følger i neste blogg

Onsdag, 26. mai, 2010

Så fikk jeg endelig begynt på det som jeg i den siste tida har lurt endel på.. ….hvordan stiger hundens puls i forhold til belastningen det er å ha en kløv på ryggen? Jeg mener at sommeren er en fantastisk tid å trene hundens front på. Belaste kontrollert i lav hastighet.. …….bygge muskler som kommer til nytte i mottaket i galopp i stor fart, spesielt den raskeste av hundens 3 galopparter, ”dobbelt suspension”, hvor hunden tar mottaket kun på det ene frambeinet rett fra svevfasen. Siden frontskader er en av de hyppigste årsakene til at hunder går ut av trening og løp, må dette være av stor interesse for alle som trener seriøst.
For noen år siden prøvde jeg dette på en stor og kraftig og godt trent hingst. Jeg leide den en runde på banen og rei den deretter i skritt samme runden. Den hadde en pulsøking i gjennomsnitt på 7 slag i minuttet med meg på ryggen, altså flatt i skritt. Min vekt var litt under 20% av hestens vekt.
For at Yeti skulle være godt varmet, gikk jeg en halvannen times tur uten kløv i skogen. Først i halsbandet i stikkline hvor han hadde et gjennomsnitt på 207bpm (slag pr.min). Det er litt over 60% av hundens maxpuls og en bra treningseffekt (rolig langkjøringsintensitet) når du tenker på at gode hunder i Robert Sørlies spann har jeg målt til 228bpm i gjennomsnitt på den første etappen av Femundløpet og 187bpm i de siste. På siste del av skogsturen min, måtte Yeti gå bak og hadde da et gjennomsnitt på 149bpm på resten av turen. Altså utgjorde det arbeidet hunden trakk i halsbandet en pulsøkning på 58slag pr minutt i gjennomsnitt. Jeg bruker i denne situasjonen ikke sele fordi dette ikke skal være en trekksituasjon. Det interessante på denne turen var at jeg observerte en hare som løp over stien 100 meter foran meg. Dette så ikke hundene som var opptatt med noe annet. Rett før jeg kom til stedet, økte Yetis puls ,som ble målt med 5 sek gjennomsnittrate, fra 137-157-165-159-152—174-187-171-161-156-153-140. I løpet av 1 minutt av passeringa av sporet, hadde hunden en pulsøking på 50 slag på grunn av ferten av haren. En ny oppdagelse jeg gjerne vil forfølge seinere av andre luktstimuli. For 12 år siden var jeg med Tollvesenet på et øvelse hvor norske og danske narkohunder var samlet. Vi skulle se hvordan arbeidsintensiteten var samt pulsutslaget når hundene fant narko.
Da turen var ferdig gikk jeg en flat runde på asfalt som tok ca. 10min. Hunden gikk bak meg og hadde da et gjennomsnittspuls på 153bpm. Deretter gikk jeg en runde med en kløv som veide 20% av hans kroppsvekt. Gjennomsnittet var da på den samme runden og under de samme betingelsene, 159bpm. Dette var en mindre økning enn jeg hadde ventet. Jeg vil i tida framover gjøre flere forsøk med belastninger for å finne en sammenheng mellom forskjellige belastninger. Det ser også ut til at hunden har en høyere gjennomsnittspuls i strøk der det ferdes mye andre hunder, enn den har i skogen. Dette utfra de målinger jeg har gjort før. Se også http://www.seleverkstedet.no/Sider/pulsprosjekt.1.htm om pulsforskjeller i forbindelse med hundens plassering i spannet.

Mandag, 24. mai, 2010

Våren er forhandlingstid for lønnskrav og flere goder. Hvis ikke kravene innfris, blir det streik. En gåtur om dagen og et godt innslag av fersk rå kjøttmat i hundeskåla burde være alle hunders krav. Dette bør være et krav fra den minste chihuahua til den største mastiff…. …. og sledehunder er ingen unntak. En gåtur opprettholder og trener hundens basale funksjoner, alt fra nesearbeid til vedlikehold av alle kroppens funksjoner……… ”A dogwalk a day, keeps the vet away”. I tillegg er det ypperlig som en ”pratetur”.. ..du prater med hunden og den prater med deg. ”Hvem har pratet med hunden sin?”, spurte en foredragsholder om kommunikasjon med dyr tilhørerne sine. Jeg rakte opp handa uvitende om at hun mente prate.. …sånn menneskeprat med ord og greier. Etter det, falt jeg av lasset og synes hele foredraget svevde høyt i skyene, langt fra virkeligheten. Nei, når jeg mener prate, så er det med hender, munn, mimikk og kroppsholdning.. …og hunden bruker det samme igjen. Jo mer vi er sammen, desto mer skjønner vi hverandre. Og så skader det ikke å lese litt faglitteratur om emnet. Kjøpte her om dagen en flott bok med fantastiske bilder som heter: ” Hundens språk og atferd” av Barbara Handelman. Bruk den som et oppslagsverk.
Hvorfor skal så en sledehund ha en daglig gåtur, som har flere mil i beina på en sesong enn en vanlig hund har hele livet? Jo nettopp som avveksling fra det den monotone trenings- og løpsesongen. Å gi hver enkelt hund det lille ekstra, burde være et bra tilbud fra en hver hundekjører. Når dere så tar en rast i skogen, lærer du hunden å kople ut og vente på nytt startsignal. Ute i skogen er det utallige stier, veier og dyretråkk og en fantastisk mulighet til å jobbe med styring av hunden. Jobber du med det jevnlig om sommeren, har du garantert en sikker lederhund når kulda setter inn og milene skal slukes.

Søndag, 16. mai, 2010

”Finnes det noe kobbel som ikke kan bites over?”, spurte damen. ”Tja”.. ..ekspeditøren dro litt på det. ”Hva med kjetting”, sa han. ”Jeg kan da ikke går rundt med en kjetting i handa”, sa hun. ”Biter hunden din av kobbelet mens du går??”. ”Ja”, svarte hun, ”men jeg pleier alltid å ha med meg et reservekobbel”. ”Du må da straks få hunden din til å slutte med det”. ”Ja, det gjør jeg”, svarte hun bestemt. ”Jeg snur meg bort og ignorerer den”. …….?????
Dette var noe hun hadde lært på kurs og som skulle følges til punkt og prikke. Det må da være en grense for hva som skal ignoreres. Jeg har tidligere skrevet om at jeg har bestemt meg for å redusere bruken av ”NEI” fordi jeg tror jeg bruker det for mye. Men her ville jeg absolutt stoppet denne handlingen med ”NEI”. Det skal være et innlært ord som betyr ”slutt med det du gjør”. Det finnes noen handlinger som vi kan stoppe med ignorering, som f.eks tigging. Det er derimot noen handlinger som de aldri får lov til og som må stoppes med en gang og for all framtid, og det er ”NEI”. Ikke som et brøl, ikke som piskesmell, ikke med slag og ikke med noe annet en et vennlig ”nei”. Vi betrakter ordet som negativt, men for hunden er det bare et ord.. ….som alle andre ord.

Mandag, 10. mai, 2010

Alle mennesker bør ha krav på en skog.. …bare en liten en som ligger så nær at de når den på et blunk eller to. Denne skogen trenger ikke å være større enn at de kan rusle rundt den på en halv times tid aleine eller sammen med sin hund, men så stor at den kan romme all stress og frustrasjoner de måtte ønske å legge igjen. Der vil de finne sitt totempel de kan snakke med, som forstår og ikke freser tilbake. Når de kommer tilbake dagen etter har skogens bakterier renset opp og gjort skogen klar og rein. Dersom de flytter, pakker de skogen sammen og ruller den ut på det nye stedet, om det ikke allerede er noen skog der da.
Min skog heter ”Haganskogen” og er akkurat så stor. Den ligger rett over veien og jeg er der på tre blunk. Der kan bikkjene gjøre fra seg alt det som er nødvendig uten at jeg må frakte det hjem i pose……skogen spiser det opp og bruker det til nytt liv. Alle skikkelige skoger har også en stubbe eller to hvor du kan sitte ned og kjenne på stillheten. Det er turens sjekkpunkt, hvor du kan klappe litt og kjenne på hunden din. Berøring forsterker de sosiale båndene mellom mennesker og mellom mennesker og dyr. Har du med deg en klikker og godbiter, er dette stedet du kan øve litt. Når du ellers går turen, kan du bruke det hunden har lært. Kommer du til et kryss, bruker du retningskommandoen, når du skal stoppe, har du sikkert et ord for det også. På den måten får du praktisert det du har lært hunden.. …hver dag. Den daglige turen i Haganskogen setter meg i stand til å møte hva det skal være i arbeidsdagen….. og nå har snøen så godt som forsvunnet i min skog.
Og en ting til.. …skogen bør være så liten fordi det ikke skal være noe for birkebeinerne å trene i. Du veit de som kommer halsende i flokk, i full bredde og skriker til hverandre i uforståelige anaerobe setninger. En dose med sånne ville være det samme som ”rykk tilbake til start” på monopol. God tur.

Lørdag, 8. mai, 2010

Veeeeenstre… ….Yeti og Vidar, i god fart over den store hvite flaten på Hardangervidda, dreier godt av mot venstre. Men etter noen meter dreier Vidar plutselig tilbake mot sporet på høyre side. Det blir en kort ”drakamp” mellom de to som Vidar vinner, ikke fordi han er sterkest, men fordi han er mest desperat. Dette skjer hver gang vi dreier.Vidars redsel for å forbli på den store hvite jomfruelige flaten, gjør det vanskelig for Yeti å vise det han kan.Det er første gang i år at jeg kan teste i fullskala hva hundene kan av retningskommandoer, hvordan de krysser et spor uten å skulle følge det, og hvor godt de kan holde retningen når det ikke er noen holdepunkter. Jeg stopper og ordner på lina, så Yeti kan gå aleine som leder og Vidar må være bak. Å tråkke opp i liner med ski og staver, gjør ikke Vidar noe tryggere. Han er notorisk redd alt han ikke er vant til og ski og staver og pulk er ikke det han takler best. Iiiiiiiaah… …i strålende sol og den siste pust av kald nordavind, galopperer de videre, nå med Yeti i ”single lead” som det så fint heter på ”hundekjørerspråket”. Der lenger borte på vannet kommer det to store hundespann og jeg svinger av og setter kursen rett mot dem fra siden. Det er ikke vanskelig å kjøre mot andre hunder, men det er verre å svinge vekk fra dem når vi er like ved, så det skal jeg forsøke. Når jeg nærmer meg, hever jeg handa til en hilsen…… …..regner med at jeg kjenner de burka-kledde skapningene som står bak på sleden. Veeeeeeeenstre…. ….Yeti dreier perfekt til venstre og vekk fra spannene. Applaus, applaus…..akkurat dette jeg håpet på. Yeti viser seg på alle måter som en god leder… …Vidar også, men bare på spesielle betingelser.
Hva er så forskjellen på Yeti og Vidar? Vidar er 6 år og har vokst opp uten å ha sjansen til å venne seg til det han seinere i livet skal utsettes for. Han er konstant på vakt mot alle ”farer” og må venne seg til disse, en etter en. Hans vaktsomhet er en adferd han kommer til å ha resten av livet. Han kan virke trygg utad på mennesker, men så snart en avis blafrer eller ski skraper, skvetter han til og trenger litt tid til å finne ut av det.. ..gang på gang. Yeti er 5 år, har vokst opp med masse stimuli og er en veldig trygg hund. Begge hundene har vært i mitt eie i de to siste årene. De er godt sosialiserte med andre hunder og har ingen generell angst for mennesker.I sine første leveår har Vidar uten påvirkning av andre, funnet ut av ting og lært seg å løse problemene på sin måte. Dette overstyrer ofte det jeg lærer han. Jeg har før også overtatt en lik hund som hadde gått de 14 første månedene av sitt liv løs i en hundegård uten noen form for tilført læring. Hun reagerte på samme måte som Vidar, resten av sitt liv (11 år). Uten noen som helst "forsking", kan vi forme følgende ”læresetning”. Ta deg av hver eneste hund fra den dagen den kommer i ditt hus. Lær den masse om det livet den seinere skal møte. Planlegg læringa og benytt deg av hundens instinkter. Prøv også klikker når du trener-- --- du vil bli overrasket over hvor effektivt det er. Det finnes masse litteratur om det og eksempler på youtube .. …og kurs selvsagt.. …..du blir aldri for gammel til det….. ….ikke hunden heller. Lykke til!

Søndag, 18. april, 2010

Blikk – klikk – godbit.. …blikk – klikk – godbit…… jeg merker hvor vanskelig det er å få til en rask reaksjon på klikket når jeg ikke helt oppfatter at han ser på meg eller bare hever hodet. Noen ganger blir klikket helt ut i tåka, men jeg gir godbiten allikevel. Yeti (den store) har mørk brune øyne og det kan noen ganger være litt vanskelig å se blikkretningen. Huskyer med stålblå øyne og en mørk puppille har en mye klarere blikkretning. Men øvelse gjør mester. Min coach Aina, har ledet meg til neste fase, nemlig å koble et ord til mitt ønske om blikkontakt og foreslått noen ord.. ….. Jeg synes det er viktig at ordet passer.. ..liksom føles godt å si og samtidig kan sies med lav stemme.. …som en dress som ikke strammer over skuldrene.. ..jeg hater dress.. ….jeg smaker litt på ordene og velger ”følg med”. Da jeg i 1975 startet med hunder, grønlendere, adopterte jeg ”fremad” som startkommando. Det tok ikke lang tid før jeg ikke likte det ordet. Det måtte liksom sies høyt, klart og med god trøkk i stemmen, som en kaptein som kommanderer en hel tropp. Noen år seinere flyttet vi til Alta og jeg var mye sammen med Sven Engholm, den gang ukjent, men som nå har en legendestatus etter 10 seire i Finnmarksløpet. Jeg var rask med å adoptere hans startkommando ”iiiiiiiiiiaah” et ord som kan sies lavt og ikke forveksles med ”ja”. Jeg mener at en hundekjører/fører skal sees, men ikke høres og allikevel ha full kontroll. Sven kunne den kunsten.
”Følg med” – blikk – klikk – godbit blir hva jeg skal trene på nå. I går hadde jeg en kunde innom som skulle ha pulsmålerutstyr til sin IPO-schäfer. Hunden var veldig urolig, men da hun sa ”kontakt” festet hunden blikket på eieren og sto helt rolig.. …praktisk. Det blir en utfordring nå å få et kjapt klikk etter blikket, uten nøling og deretter en rask belønning. Et sted leste jeg engang om at det ikke skulle gå mer enn 1,3 sek fra utførelsen til belønning, dette for at hunden skulle koble handlig til belønning. Sant eller ikke.. …i hvert fall logisk at det må gå raskt… ……øve.. …øve!

Torsdag, 15. april, 2010

KLIKK…..Vidar tar et lite byks tilbake. Skremt ser han seg om for å finne ut hvor den skarpe lyden kom fra og om det er noe farlig i nærheten. I bykset fikk han ikke med seg godbiten jeg raskt rakte fram som belønning for at han så på meg. ”Så på deg?.. ..hvorfor skulle han det?”. ”Fordi coachen min, Aina, har sagt det vel”. Mistenksom nærmer Vidar seg hånden min og tar forsiktig godbiten mellom leppene og tygger den langsomt mens øynene flakker vaktsomt fram og tilbake. Han bruker like lang tid på den godbiten som en middels grønlandshund bruker på et helt måltid. Nå var timingen ganske dårlig, han skjønte nok ikke hvorfor han fikk godbit når det tok så lang tid fra blikket til godbiten. Men det var en begynnelse. Blikket skal være en slags ”basic” i læringa. Hunden skal ønske å søke kontakt med meg gjennom blikket, og ut ifra dette skal jeg bygge all annen læring. Smart.. …men ikke så unaturlig da. Tenk på hva blikkontakt har å si for oss mennesker. Du går en kveld nedover en mørk bakgate i Oslo, de få menneskene du møter haster forbi deg mens de fomler med en mobiltelefon, ser ned i asfalten, prater med den de går sammen med eller ser langt etter røykstrålen de blåser ut av nesa etter et saftig magadrag av sigaretten. Men der.. …..der kommer en rett imot deg og stirrer deg rett inn i øynene. Blikket hans viker ikke en millimeter og selv om du ser kort til siden, kjenner du blikket hans borer seg inn i skallen din. Han har fremdeles noen meter igjen og du kjenner adrenalinet strømmer i blodårene som får hjertet til å pumpe raskere. Kroppen gjør seg klar til ”flukt eller kamp” og du vurderer raskt om du skal krysse gata… ……..Puh.. der er han forbi og du puster lettet ut, kaster et stjålent blikk over skulderen og haster videre. På T-banen sitter det en på raden mot deg som stirrer på deg og betrakter deg mens du later som om du er opptatt med andre ting. Av og til titter du i hans retning og da ser du at øynene hans fremdeles er rettet mot deg. På Tøyen reiser du deg for å gå av og er spent på om han vil følge etter. I øyekroken ser du at han vrir seg litt på setet og ser etter deg.. …men puhh.. ..han blir sittende og der klapper dørene igjen og du kan senker skuldrene. Vel oppe i 3. etasje ringer du på døra og den åpnes av noen festglade mennesker. Noen kjenner du, mens andre er fullstendig ukjente. Du går rundt og trykker hender og veksler noen ord om ”hei”, ”hyggelig å treffe deg” og ”hvordan står det til”. De fleste håndtrykk er slappe og de respektive blikkene korte og flakkende. Men ikke hans….han møter deg med hele kroppen vendt mot deg, håndtrykket er fast, men ikke hardt og han holder den lenge, mens han ser deg rett i øynene og sier hva han heter. ”Yes..…han så meg!!!”
Alle disse 3 menneskene husker du spesielt på grunn av blikkontakten, med noe varierende fortegn. Synes du at folk bare haster forbi deg i hverdagen uten å legge merke til deg.. …ta med deg en klikker og en pose smågodt.. …jeg garanterer at hverdagen din kan bli litt forandret.. ..forhåpentligvis til det bedre. Lykke til !!

Fredag, 2. april, 2010

Drømmen om påskeferien er fjell og vidde og en eller flere hunder som trekker deg og påskelasten innover mil etter mil. Det er ikke alle som har en av de hunderasene som regnes som ”trekkhunder”. Men har du en hund, så bruk den. Nå i disse dager har Nina Skramstad kommet med en bok om hunder og hun oppfordrer alle til å bruke den hunden de har. Ingen hund er født til et liv i sofaen. Det du trenge av utstyr er; et magebelte, en strikkline og en sele som er tilpasset din hund og ditt behov. Oftest er dette en sele beregnet på line, for eksempel en regulerbar trekksele. Denne kan du bruke til alt. Reguleringen muliggjør at du kan bruke den til hunder i vekst og til forskjellige hunder. Ha til enhver tid med deg et sett sokker til din hund. I påskefjellet er dette ekstra viktig, fordi hunden har lett for å bli sårbeint på skareføret og av den gamle kornete snøen. Hold klørne korte med klotang og fil så sparer du hunden for den lidelsen det er å få klobrekk og hunden sliter ikke så lett hull i sokken. Smør også labbene hver dag med potevoks så de holder seg myke og smidige og blir med motstandsdyktige mot skader. Ta dagsturer som passer ditt og hundens nivå. God tur.. …. og ha en riktig god påske.

Sider