Blogg

Velkommen til Jans blogg. Her finner du mange av mine tanker og meninger om hunder og deres liv, hvordan vi behandler og trener dem. Mitt liv, som begynte i 1948, har vært gjennomsyret av interesse for og arbeid med hester og hunder. Halvparten av livet mitt har jeg hatt dette som yrke. Likevel er det med største ydmykhet jeg vil skrive om alt det som møter meg i hverdagen fra egne og andres hunder.

Søndag, 28. mars, 2010

Det er nå de dukker opp, som blomster om våren. Varmen og sola kommer, og så plutselig er de der…..en her….to der.. ….Noen ser ingen, mens andre vasser i det.. ….helt opp til knærne. I avisene dukker det like raskt opp sinte leserinnlegg om ”fy” og ”æsj”. Det som skiller dem fra vårblomstene, er lukta. Selv om den sterkeste lukta for lengst er langt oppe i atmosfæren og kanskje laget et knappenålshull i osonlaget, lukter de ivrigste motstanderne like godt som en sporhund.. …i hvert fall akkurat da.
Vi snakker selvsagt om bikkjemøkk eller rester av ei bløt ”ruke” som en febrilsk hundeeier har prøvet å viske bort med stav eller ski. På hvit jomfruelig snø setter de farge som blod på hvit kjole. Nå er det jo klart at enhver hundeeier fjerner hundemøkka på steder der mennesker tråkker og spesielt der det er barn, det skulle bare mangle. Men at det uti kantene og de restene som ikke lar seg fjerne, skaper så stor frustrasjon, skriverier og forbannelser, er utrolig.
For 17 år siden fikk jeg et oppdrag om å lage drittsekk til hest. Det oppdraget gikk jeg på med stor lyst og hestemannen Morten Antonsen og jeg som jobbet sammen om det hadde mye moro under utviklinga. I den samme anledning lagde jeg også en drittsekk til hund som fungerte veldig bra. Hunden tok selv med seg møkka hjem uten noe besvær. Dette prøveeksemplaret ga Morten til sin nabo som brukte den flittig. Da det så på våren satte inn med sinte skriverier om hundemøkk i løypene, skrev hun frimodig om den ”fantastiske oppfinnelsen” som hun var i besittelse av og brukte daglig. Dermed hadde jeg Dagbladet på tråden med en gang som ville skrive om dette. Jeg måtte da bekjenne at dette nok var ment som en spøk og at det bare var laget et eksemplar av produktet. Jeg måtte love å ringe tilbake når produksjonen var i gang.. …og det kommer den aldri til å bli. Det er mye lettere å ta opp med pose de i veien og ignorere de som kommer utafor.. …og vips havner posen oppi en eller annens søplekasse.. ..kanskje din?

Mandag, 22. mars, 2010

Livet er langt og rommer så mangt og går ofte i sirkler….. ….Da jeg gikk på småskolen var vi innom ”faget” korssting. Nusselige smålapper ble påmontert sirlige korssting.. …som dannet bokstaver.. …som dannet ord.. …som dannet setninger, små pene setninger eller tidsriktige vers. Korsstingsbroderiet endte som julepressang til en eller annen ”overlykkelig” tante som la det i skuffen når hun kom hjem. Nå, ”noen” år seinere, ble jeg etter en småfleip, invitert til en slags korsstingskonkurranse med påfølgende utstilling (Geriljabroderi 2010), men denne gangen av den mer anarkistiske formen.. .. aggressiv korssting, krydret med saftige ord og sarkastiske setninger som skulle fortelle hvordan livet egentlig kunne bli. ”Hjem, kjære hjem” kunne bli til ”Home, fucking home” som var min ”aggressive” korsstinglærer Aina Rønningens bidrag til fjorårets utstilling. Sist helg var det ”workshop” her på verkstedet hvor fandenivoldske dikt skulle korsstinges ned på et eller annet materiale. Dette var en slags korsstingets kampsport hvor det var viktig å få inn noen saftige slag mot borgerlighetens svake punkter. Aina hadde svart belte i korssting og jeg stilte med hvitt belte klar til å lære meg den slagferdige kunsten. Etter litt ”peptalk” for å hisse opp stemningen og mye hundeprat om klikker og dominans, ble det formet noen saftige setninger som skulle skremme vannet av moralens tanter og onkler. Underholdningen utover i de seine nattetimer tok en klikkertrent nakendanser av rasen Parson Russel seg av. Det sier seg selv at en aggressiv korstingsbroderist må ha en terrier. Selv stilte jeg med et handicap som hadde to sakmodige og fromme huskier. Men jeg lærer stadig noe nytt på veien gjennom livet og nå i den seinere tida har jeg fått med meg noen diskusjoner og meningsutvekslinger om nye metoder i trening av hund. Jeg ser hvor effektivt det kan gjøres når Aina klikker fram den ene morsomme øvelsen etter den andre uten riv og røsk. En lærerik helg har gitt meg mye å tenke på…….men nå må mine to ha mat. Jeg satser på blodig kjøtt, det skal visst virke aggressivt bra på fromme hunder. Gamle myter blir som nye, bare trua er der.

Onsdag, 17. mars, 2010

Kjøre, hvile, kjøre, snacke, kjøre, hvile.. ......det er i korte trekk Finnmarksløpet det, 1000km til ende. Det startet lørdag, og i dag onsdag begynner rotteracet mot mål i Alta. Ketil venter med hovedhvila til han kommer til Kirkenes, Kjell blåser rett igjennom Varangerbotn. Nå begynner det taktiske spillet og det er først i mål at vi får se om de trekkene de gjorde var lure. Jeg tror at det ikke er smart å kutte hvile i et så langt løp. Inni hundene foregår det mye som ikke synes på utsiden før det er for seint og hunden må i sleden, eller settes igjen på et sjekkpunkt. All taktikk gjøres på vegne av hundene. Det er de som løper og driver det hele framover. Kjørernes kontakt med hundene og deres muligheter til å nå helt inn i sjela til hver enkelt hund, er vesentlig for resultatet. Det er kjøreren som står og forvalter hundenes ressurser både med hvordan han kjører og hvordan han plasserer hunden i spannet. Hele løpet er en fin balansegang. Litt for mye hvile og spannet sakker akterut for konkurrentene. Litt for mye kjøring og hundene blir for slitne. Litt for høy intensitet og hundene mister kapasitet og trenger lang tid på å ta seg inn igjen eller er ute av løpet. Snacking, vanning og fôring skal bringe hundene den energi de trenger for å stå løpet ut.. ...ikke for mye og ikke for lite. Dette er en vitenskap og det er ikke tilfeldig at "de gamle er eldst" og det er de som ligger på den øverste del av lista, her er det ingen plass for flaks eller slump. Gå inn på www.finnmarkslopet.no og følg med på innspurten. Ha en god dag.

Mandag, 8. mars, 2010

Pulsmåling?? … et leketøy for nerder, en sandkasse for hobbyforskere, et hjelpemiddel for bedrevitere, en potensforlenger for macho´n, en ”nå vil jeg bli lagt merke til” - greie når du er blitt gammel og kjedelig og trenger litt trøst og oppmerksomhet, et sjekketriks… …”vil du bli med hjem og se på pulsmåler´n min?”…….Mulig det .. ..kanskje alt dette er riktig. Siden pulsmåling i felten ble mulig på midten av 80-tallet har flere og flere idrettsutøvere blitt avhengig av dette lille instrumentet på sin vei mot toppen. Hva gjør det egentlig? Måler pulsen vel, og ikke noe annet. I dag er bruken av dette lille og enkle instrumentet, som ikke er avhengig av noe inngrep eller lang ventetid for resultater, utbredt over hele idrettsverden. Sett det på deg. Hva forteller det?.. …148 for eksempel. Hva i huleste betyr det? .. …er det farlig? Er jeg i bra form da? Veit ikke.. ..det betyr bare at hjertet slår 148 slag i løpet av et minutt. Og så da??…. Forhåpentligvis fortsetter det å slå. Ikke tull a, fortell mer. Hvis du har 155 når du sitter stille og har sittet der en stund…. …ring legen din straks. Hvis du derimot er 50 år og har 155 når du løper fort og lenge.. ..gratulerer, du har fått plass på landslaget. Flere idrettsutøvere og trenere har prøvd å ta livet av pulsmåleren ved å påstå at den brukes bare av pyser og at den hindrer virkelig hardtrening. Dette er feil, enkelt og greit fordi pulsmåleren er en dum liten ting fullstendig uten intelligens og fornuft. Den sier bare ” Pip.. ..nå har du 188 pulsslag pr min og hvis du trenger å vite det seinere, kan jeg huske det for deg”. Om treneren eller utøveren får noe ut av denne opplysningen kommer an på deres kunnskaper og intelligens. Hjertefrekvensen og hjertevariabliliteten du måler i en situasjon forteller en setning i en hel historie... …historien om et liv. Kurset om ”Pulsmåling” er en fortelling fra en mangeårig reise i hundens verden. Pulsbildene forteller en historie om hva som skjer. Vi skal bruke vår praktiske kunnskap og teoretiske bakgrunn for å prøve å forstå hva som skjer og hva som kommer til å skje. På grunnkurset tar vi for oss viktige situasjoner i hundens liv. Vi prøver oss også på et lite selvvalgt pulsmålerprosjekt og ser deretter på resultatet. I tillegg tar vi for oss vanlige skader og hvordan vi kan forebygge dette. Vil du være med på kurs?

Søndag, 7. mars, 2010

Det kan ikke være mulig, tenkte jeg og gikk med hissige skritt bort til datamaskinen. I adressefeltet tastet jeg adressen www.catomatic.no. .. ….at det går an !! PCn lastet opp og øynene fôr hissige nedover sida. Au, der gikk jeg rett i baret..…og sikkert mange med meg. Jeg, fordi jeg var sint for at noen kunne finne på en så dustete greie og andre fordi de sikkert ville kjøpe den dustete greia. Skuldrene mine senket seg et par hakk, og jeg måtte le av det hele. Men så slo det meg at om ikke lenge, så kommer den dustete greia sikkert på markedet. Markedsføringstrikset var bra det. Det hele handlet om et nytt produkt .. ..”cat o matic”… et lite apparat du kunne montere på katta di. Nå sa den ikke lenger bare ”mjau”, men også en hel haug andre tullete lyder. Dette var tingen for dem som var lei ”mjauene”. Kommer det på katt, kommer det sikkert også på hund. Dette var altså et genialt markedsføringstriks fra Biltema. Når du lastet opp nettsida kom du til Biltema, hvor de forklarte at de ikke hadde denne artikkelen, men mye annet interessant.
Jeg får nøye meg med å kle på hunden dekken når det er kaldt, sokker for å beskytte potene, seletøy når vi skal trene og pulsmåler for å lære om det som skjer inni hunden. Vil noen riste meg kraftig og sparke meg på skinnleggen om jeg noen gang skulle være fristet til å ha lyst på å forandre utseende på hundene mine fordi jeg begynner å bli lei dem… ..på forhånd takk !

Lørdag, 27. februar, 2010

Forelder eller leder? Tja, hva synes du passer best som tittel på deg sjøl når du er ute med hunden din? Spør du den, svarer den ganske sikkert….hæææh?? Hvem bryr seg egentlig om en tittel bare jobben gjøres. Men for noen er dette tydeligvis viktig. Hva gjør egentlig en leder som diskvalifiserer til å arbeide med hund, og hva i huleste gjør egentlig en forelder som gjør han/hun så egnet til hundearbeid. En leder, er en som strekker opp de store linjene, sørger for framgang og at alt går som planlagt. Det betyr at alle må gjøre sin jobb som avtalt så resultatene kan synes. Når noe skjærer seg, må lederen inn og ordne opp. For at resultatet skal bli bra, må alle fungere i sin jobb, føle seg trygge og føle at de er til nytte. Hva gjør så en forelder?.. ..Jo akkurat det samme. På langtidsperspektivet er det en stor forskjell. Forelderen skal lære til selvstendighet for så å frigjøre seg helt fra rollen. Lederens perspektiv er derimot uendelig. En annen stor forskjell er også at lederen kan kvitte seg med et individ i gruppa som ikke fungerer og som ødelegger for helheten og resultatet. Med andre ord kan lederen bestemme at hunden skal omplasseres eller om nødvendig avlives. Forelderen derimot kan ikke gjøre det. Et barn er heldigvis beskyttet av alle de lover som kan tenkes. Jeg velger å se på meg selv som en leder, og gjør hva jeg kan for å leve opp til idealet om en god leder, en trygg leder som forstår og handler og ikke minst gir omsorg og nærhet…… …La du merke til at jeg ikke nevnte ordet dominans og misbruk av makt… ..det hører nemlig ikke til lederrollen.

Torsdag, 18. februar, 2010

Pulsmåling av hund, anatomi, fysiologi, litt ernæring, forebygging av skader på hund, adferd, stress, helse og mye annet boltret vi oss i to fulle dager til ende sist helg. Det var igjen kurs på Seleverkstedet.. ... ikke rart jeg er tom i hodet noen dager etterpå. Hodet må også restitueres etter store utladninger sammen med engasjerte hundefolk. Pulsmålinga muliggjør et kikkehull inni hunden. Her observerer vi hva som skjer og som ikke synes på utsiden. En utrolig spennende verden som jeg i 15 år har vært observatør i. På sitt høyeste har pulsen nådd opp i ufattelige 346 og på sitt laveste 28 slag pr. min i gjennomsnitt!! De gode løpshundene regnes jo for å være et av verdens mest utholdne skapninger, og når vi kjenner til deres ufattelige andre suverene egenskaper, må vi bare bøye oss i beundring. Noe å tenke på når vi ser all den dårlige behandlingen hunder rundt i verden får. Jeg vil påstå at Norge er et av de land i verden hvor hunden har det forholdsvis bra, selv om det finnes unntak her også. Noe å tenke på også for de som avler hunder. Alle hunder bør utsettes for positivt stress (les positive utfordringer). Ingen hund bør leve i en veske eller tilbringe livet på bløte puter, der skal de være når de hviler. Og hvordan vi kan hindre at hundene ender på skadestatistikken, forteller Katja om. Lyst til å være med på neste kurs i juni??… …..følg med på Seleverkstedets side under nyheter. Ha en god dag med din hund.

Mandag, 8. februar, 2010

And the winner is.......double girlpower!!!. Gratulerer Sigrid og Inger-Marie med 1.- og 2.plassen i Femundløpet 600km (www.femundlopet.no). Fantastisk prestasjon. Det ble rapportert at Sigrid hadde et kjempetrøkk i spannet selv på slutten av løpet og Inger-Marie som kom 28 min etterpå, kom inn med alle 12 i god form. Det er det jeg alltid har sagt, jenter er best på helheten. Det er ikke bare kilometer som teller, men stell, omtanke og oppfølging av hver enkelt hund.. ..det er jentene bra på. Har god erfaring fra det i min tid med hester. Jentene var der for hestenes skyld, og gutta var der fordi det var mye jenter der. Ikke noe galt i det, men jentene var best når det gjaldt. 3.plassen gikk til Robert som har vært den ubestridte langdistansekongen gjennom en årrekke. Jeg vet at han også er god på helheten, jobber mye med bikkjene og veldig opptatt av dem og er rågod på treningsrutine. Med en rekke seire i Finnmark og Femund og to seire i Iditarod, kommer han garantert igjen i Finnmarksløpet. Han har akkurat vært nede i Frankrike og kjørt 10 dagersløpet Le Grand Odysee og fikk skadet hofta med det resultatet at han måtte bryte løpet. Handler Ben fullførte løpet med spannet, litt på siden av konkurransen. Sledehundsporten har hatt et veldig oppsving i de siste årene og mange nye har kommet til, og dessverre så faller det noen fra til stadighet. På en måte er det bra også, fordi jeg har erfaring med at det er ikke alle som vet hva de går til når de skaffer seg 10-12 hunder. Det er egentlig arbeid hver dag hele året og det finnes ingen snarvei til suksess i denne sporten. Følg med på fortsettelsen i Finnmarksløpet 1000km (www.finnmarkslopet.no) i begynnelsen av mars. Da er det Ralph som skal kjøre i stedet for Inger-Marie, mot Robert og Sigrid. Det blir garantert en thriller.

Tirsdag, 2. februar, 2010

Brått stopper hun opp, borer nesa ned i snøen, blåser litt i neseborene for liksom å få vekk snøen og sniffer inn lukt. Sniff.. ..hare.. ..gått den veien.. ..to timer siden…Jeg bøyer meg ned og tar et par drag. Hmm .. .kjenner ingenting jeg, bare kald luft. Plutselig spisser hun ørene, peiler litt til høyre og litt til venstre, finstiller liksom. Jeg stopper og lytter.. …hysj…..hører ingenting jeg. Dette er hennes verden og her er jeg bare dum. Noen vil ha det til at hunder er dumme og ikke kan tenke, og det stemmer… …de tenker som hunder i den verden de lever… …og der er de kloke. Visste du at en hund kan varsle et epilepsianfall før det kommer.. …kan du?

Torsdag, 28. januar, 2010

Jeg stirrer og stirrer til tårene begynner å renne.. ... ikke tale om, her finnes ingen hund som blir løftet opp i fronten. Foran meg løper to alaskan huskyer. De er selet opp med hver sin ”nomesele”, en sele som heiser hunden opp, ifølge gamle ”visemenn” inne nordisk hundekjørersport. Sporet er smalt og Vidar og Yeti løper lett selv om de må henge litt på hverandre for ikke å bli skjøvet ut av sporet. Et stykke etter Harestuvannet åpner sporet seg og blir nesten like bredt som gamleriksveien. Her setter de opp farten og galopperer lett innover. Jeg får tid til å stirre enda mer siden hundene tar den tyngste jobben. Jeg har spurt alle som påstår dette med heising i selen om en forklaring, men ingen har til nå greid å hoste opp en forklaring som holder vann. Det meste er oppgulp av ferdigtygde myter. Nei, nå må noen komme med noe troverdig snart. Den såkalte nomeselen er til nå den mest komplette trekkselen som gir stor bevegelsesfrihet for hundens viktigste bevegelsesorganer og som gir størst mulighet for frie luftveier. Men som alle ting så har den også sine begrensninger.. ..og da kan vi bruke andre typer godt gjennomprøvde seler som avlastning. Selen er faktisk det viktigste utstyret i hundekjørersporten fordi det er det eneste som hindrer hunden i fri framdrift og da er et viktig å kunne noe om bevegelser og gangarter. Visste du forresten at hunden har 6 gangarter?…….

Sider