Blogg

Velkommen til Jans blogg. Her finner du mange av mine tanker og meninger om hunder og deres liv, hvordan vi behandler og trener dem. Mitt liv, som begynte i 1948, har vært gjennomsyret av interesse for og arbeid med hester og hunder. Halvparten av livet mitt har jeg hatt dette som yrke. Likevel er det med største ydmykhet jeg vil skrive om alt det som møter meg i hverdagen fra egne og andres hunder.

Fredag, 22. januar, 2010

Jeg våkner med et rykk og slår av vekkeklokka. Trøtt trykker jeg radioens på-knapp og får med meg dagens første nyheter. Så plutselig spisser jeg ørene som en hund og spretter opp av senga, spurter forbi badet og kolliderer med mine to hunder, Yeti og Vidar, i døråpningen…. ..gir dem en liten morgenklapp før jeg sparker i gang vaffeljernet og kaffetrakteren. I dag får jeg bloggtemaet servert på et fat. Norges styggeste hund!!!…. ..jeg trodde ikke det var agurktid nå midt på kalde vinteren med sprengkulde, jordskjelvkatastrofer, snart OL og greier. Hva får en ”stor” avis til å lage en stor sak av å kåre en hund til Norges styggeste? Hunden ”menneskets beste venn” heter det så fint, men det gjelder nok mest for de som er glad i hund, jobber og trives med hund, ikke ”hundefolk”. En gang traff jeg en som presenterte seg som en ”hestemann”, men da vi skulle prate om det som opptok oss, så viste det seg at hans eneste interesse var å spille på hester på Bjerke travbane. Det er sagt at hvis hunden er menneskets beste venn, så har hunden et problem. Problemet fikk vi for en tid siden presentert i en BBC dokumentar. Her fikk vi se hvordan mennesket avler fram defekter hos hund, bare fordi de ser kule ut. Store hudfolder under øynene, ekstreme rynker, defekter i skjelettet og masse mer. Se på utstilling hvordan vi presenterer vår beste venn….med dill og fjas. Da er det bedre å se på de store rasene som mer kan vise seg fram som de er. Med noen unntak så er det i hvert fall bedre enn hos de fleste smårasene. Og når vi har tuklet det til for våre beste venner, så skal vi kåre den styggeste. Vel betyr det ikke noe for den hunden som er kåret, kanskje et tyggebein ekstra eller ei tørr kule mer i skåla, men det forteller litt om vår og journalistens mest innholdsløse side. Det som er flott med hester og hunder, de vurderer deg for sånn du oppfører deg, ikke sånn du ser ut. Glad og hengiven møter hunden deg tidlig på morgenen der du står trøtt, bustete, ubarbert eller uten mascara og med håret til alle kanter. De logrer med halen mens du retter på hentesveisen og pusser bort den råtne ånden. Der og da kunne den kåret deg til Norges styggeste og sureste hundeeier, men nei. De er bare glad for å se deg og gleder seg til den morgenturen du ikke får tatt fordi du skal rekke en avtale du hadde glemt. Men de sutrer ikke av den grunn og venter på turen neste gang du dukker opp. Når du har dumma deg ordentlig ut på jobben eller depper fordi du har kollidert på hjemveien, venter de på deg da også med like hengiven holdning. Jeg har erfaring fra at unge mennesker som har falt en del utafor samfunnets midtlinje og de som mobbes og aldri blir bedt på bursdagsfest når alle de andre blir det, søker hen til hester og hunder som på en beundringsverdig og fortrolig måte retter opp noe av det triste og leie. I går sydde jeg utstyr til AntrozoologiSenterets hunder. Vet ikke hva det er?… ..Jo det er de hundene som går rundt på syke- og gamlehjem og gir de gamle hengivenhet og sjelefred… ..noen å ruske litt i pelsen og klø litt bak øret i bytte mot god tid og en slikk tilbake. For mange år siden leste jeg en spørreundersøkelse som konkluderte med at 10% av de hundeeierne som ble spurt, ikke hadde noe annet å leve for enn hunden sin.
I dag skal jeg ikke kjøpe VG.. ….ikke du heller? En ”Dagblad-analytiker” kommenterte i går at hvis Dagbladet skulle ha sjans til å overleve, måtte de kutte ut kjendisstoffet, store pupper og alle sexskandalene og lage ordentlig avis med interessant innhold. Fikk ikke VG med seg det? Vaflene!!!!…. ..de er ferdige…. …veldig ferdige. Vel, jeg greier meg med bare kaffe i dag. Ha en stygg dag.

Tirsdag, 19. januar, 2010

CM vet du vel hvem er. Ikke det? Jeg ble forleden kastet ut i en debatt og hadde altfor liten peiling på hvem CM var, men husker at jeg for en tid tilbake fikk jeg en oppfordring på e-post om å protestere mot at et eller annet TV selskap skulle sende noen programmer med ”hundeviskeren”. Og så glemte jeg hele greia, simpelthen fordi jeg ikke har TV. Vi snakker om Cesar Millan, en amerikaner som har gjort det til sitt levebrød å løse opp ”floker” mellom eier og hund.. ..og hunder imellom. I debatten skjønte jeg at CM var en ”varm potet” som noen slukte rått, mens andre skydde som råtten fisk. YouTube var tingen, der finner jeg det meste.. … og der fant jeg også masse klipp med hundeviskeren CM. Etter å ha sett igjennom en del klipp, slo det meg at han var en slags Carl I Hagen, den norske politiske ”menneskeviskeren”. En som snakker rett i kamera, presenterer problemet på en enkel måte og forklarer på en folkelig måte som alle forstår hvordan han vil løse det. Nå har ikke Carl I Hagen fått anledning til å løse noe problem i løpet av et kort program, men det har derimot CM. Han presenterer problemet, forklarer og handler og vi ser løsningen. Nå vet vi jo alle at sånne programmer er ”klipp og lim”, så også dette. Forklaringene hans er klare og greie, ikke noe tåkeprat, vanskelige ord eller timelange utgreiinger. Med fast grep ”visker” han at sånn skal det være.. ..og så blir det sånn. Og vi ser de to hundene som for 10minutter skulle drepe hverandre, vandrer side om side inn i solnedgangen. Og så sitter en del hundefolk, som vet at det ikke alltid er så enkelt, igjen og føler dette som et lureri. Og visst har de på en måte rett i det. Men kjenner vi oss ikke litt igjen i ”hundeviskeren”. Når et problem oppstår og vi føler oss maktesløse, er det ikke da greit at noen handler og rydder opp og ”visker” en og annen i øret at ”sånn vil vi ikke ha det” og så blir ro og orden opprettet. Dette er noe vi vet fra skole, hjem, arbeidsplass og ellers hvor vi måtte oppholde oss i livet. Vi forstår ikke alltid hvorfor ting gikk galt eller hva som utløste raseriet, men noen ordner opp og vi får den ro og trygghet vi trenger for å drive videre med vårt. Hunder har også det samme behovet for trygghet og grenser. Hmmm ...hvis vi bare hadde begynt tidlig nok med valpen.. …. … og ikke vær redd for å bruke en fast hand noen ganger, men den må være vennlig og fri for sinne. Og en ting til.. …masse kjærlighet, selv om det er en jakthund eller en sledehund.

Onsdag, 13. januar, 2010

”I ”sokk” my dogs every day”, sa en hundekjørervenn av meg da han var i Alaska for å kjøre hunder, til brølende latter fra de som stod rundt. Det var skarpt føre for potene og nødvendig med sokker for å unngå skader. Nå ligger jo uttalelsen av dette ordet farlig nær et engelsk ord som betyr noe helt annet. Aldri har jeg i de snart 30 årene jeg har drevet produksjon og salg av blant annet hundesokker opplevd maken til etterspørsel.   Her for et par dager siden, skulle alle som var innom butikken ha blant annet sokker og mange av de som var på telefonen var også ute i samme ærend. Vi lagde sokker til alt fra Chihuaua til Grand Danois, ikke fordi de skulle beskytte potene i trening… ….nei de frøys på potene. Vel ned av trappa på vei ut til den daglige lufteturen ble de stående som forsteinet med minst 2 bein godt trukket opp under seg. ”Jeg fryyyyyser og nekter å ta et skritt til”, var budskapet. Og som den ansvarsfulle hundeeieren de var, var det marsj inn igjen eller opp i armkroken med den lille vofsevofsen. Det var selvfølgelig sprengkulda vi nå har hatt i et par uker, som var skyld i beinløftet. Jeg trodde jo egentlig at hundene hadde den samme evnen til å tåle kulde på beina som f.eks fuglene. De avgir varme fra det nedadstrømmende blodet til det blodet som er på vei opp. Smart ”triks” det der, men er vi i ferd med å gjøre hundene mindre skikket til å være ute ved å kle på dem like mye som vi gjør selv. På den andre siden er det et godt tegn at vi tar vare på våre hunder og viser den empati som er nødvendig for at de ikke skal lide i ”utrengsmål”. Media i det siste har trykt historier om dyreeiere som har vist så liten kunnskap, empati og interesse at de burde for evig og alltid miste retten til å ha dyr. For 20 år siden, var sokker et lite kjent begrep selv for en hundekjører. Hva gjør at det brukes tusenvis av sokker pr.år i dag. Har vi fått dårlige hundemateriell. Nei, men treningsmengdene er mye større og treningsåret er lengre enn det var før, og bevisstheten om at en hund ”på felgen” ikke er til mye nytte.

Søndag, 10. januar, 2010

Iiiiaaahh.. ….sesongens første lange løp er i gang. Gausdal Maraton 200km. For mange kjørere er det den første prøven på hundenes form og om spannet fungerer bra og hvilke hunder som ikke greier å stå distanseløp. Det er likeså stor test på kjørerens kunnskap om trening, fôring, læring, kontakt med hundene og evne til å motivere dem når det røyner på utover i løpet. I de 35 årene jeg har vært med og på sidelinjen av denne sporten, har jeg hørt mange underlige kommentarer og bortforklaringer på hvorfor ting gikk som det gikk. Men en ting skiller seg klart ut.. ..de som står på året rundt med trening og stell av hundene, de som rusker hundene vennlig i pelsen og viser en omtanke for dem, de får noe tilbake i form av gode resultater …..gang på gang.. … år etter år. Selvfølgelig er gener, linjer og typer viktig, men det ser ut til å være underordnet godt arbeid. Hunder på kjetting må betegnes som ”lagring” og i motsetning til vin blir hunder på kjetting bare dårligere og dårligere. Kjetting fungerer bare i forbindelse med trening som hvile og restitusjonssted, vel og merke dersom hvilestedet holder mål. I de siste dager har vi gjennom media fått se hvordan noen oppstaller kjørehunder. Heldigvis er dette unntakene, men disse oppslagene kan sette seriøse hundekjørere i et dårlig lys. Vi må aldri godta eller bortforklare sånt hundehold.
Hvis vi ser på humanidretten og hestesporten, ser vi mange eksempler på overtrening. Her er det store ressurser og bare en utøver å konsentrere seg om, enda er overtrening et utbredt fenomen. Hva med hundekjørersporten som har mindre ressurser og 10 – 16 utøvere om gangen. Når du ser 14 hunder foran en slede er det lett å tenke på det som én enhet. I realiteten er det 14 enheter. Gå inn på Seleverkstedets pulsprosjekt 1, så ser du hvor store intensitetsforskjeller det er i et spann og hvordan intensiteten forandrer seg etter hvor hunden går i spannet. Lykke til alle dere som skal ut i konkurranse denne vinteren.

Fredag, 8. januar, 2010

Først er det en lang biltur, så er det gjennom en låst bom og så er det videre på en skogsbilvei.. …og der…. .. der ligger mitt kloster. Ei lita koie av tømmer tettet med mose og med bølgeblikk på taket. Sentralfyren er en kjempeovn med piperør gjennom taket. Veden kan jeg ta i den enorme skauen, men foreløpig har jeg unnet meg den luksusen å få den kjørt opp av en bonde i nærheten. Dette er min luksus og jeg ville ikke ha byttet den bort mot allverdens luksus med hyttepalass, nedoverskibakke, heiser og afterski. Dette er den rake kontrasten til hverdagens kjør. På liggestedet sitt ved siden av ovnen ligger mine to polare alaska huskyer og nyter varmen. De har gjort en liten jobb for meg ved å trekke pulken opp til koia. Her er det ikke brøytet om vinteren, så det må vi stå for selv, hvis ikke Robert Sørlie eller en av mine andre nabokoiehundekjørervenner er der for å trene. Da kan det bli en koie til koie runde på treningssporet. Hjemfarten går i måneskinn med dobbelsylindret huskymotor. Et par tre dager her og sjelen kopler inn skjermspareren og hvilemodus. Ikke sjelden er det sprengkaldt på disse trakter og bikkjene trives best inne, selv om de er av den polare typen. Det er en utbredt misforståelse at de polare hundene trives best ute når det er kaldt. De trives ute og de mest polare greier seg godt i kulda, men som ekstremsortutøvere og en av verdens aller mest utholdene atleter, må de ha en behagelig temperatur når de skal restituere etter en hard treningsøkt. Når det er kaldt styres blodet til de indre deler av kroppen for å beskytte den mot nedkjøling og da ”parkeres” restitusjonen. Dette har jeg sett gode eksempler på under mine pulsmålerprosjekter på Femundløpet gjennom flere år. Selv halm, dekken og ullteppe er ikke godt nok under veldig kalde forhold. Ta godt vare på hundene dine, de gjør en god jobbe for deg.

Mandag, 4. januar, 2010

Yeahh.. ..sånn skal et nytt år begynne. Ikke bare med blanke ark, men også med full lommebok og sprengfull konto i banken……snart!!. Ikke før er jeg tilbake fra ferie hos venner og en liten tur til min spartanske koie lang inn i skauen, så smiler ”lykken” til meg fra min nylig påslåtte PC. Mr.X langt der ute i verden et sted har fått kreft. Stakkars han, ingen hyggelig melding å få på det nye året. Men Mr.X har en del penger, mange penger, hele 17 mill. US dollar har han hemmelig lagt til side. Han skjønner at han ikke kan ta dette med seg dit han skal. Selvsentrert og egoistisk har han vært hele sitt liv, og dette plager ham nå. Han vender seg til Gud for å få fred i sin sjel og som et klarsyn kommer et navn fram.. ..mitt navn. Jeg, av alle på jorden, er nå utpekt til å ta meg av pengene og fordele dem til forskjellige veldedige organisasjoner. Jeg blir den som skal få hans sjel ut av skjærsilden, men det må skje fort og jeg må fluksens sende inn alle mine personlige data til hans hemmelige e-post og deretter kan jeg lene meg tilbake og innkassere 20% av pengene.. ..det blir omtrent noe sånn som 25mill norske blanke kroner. Sånne har jeg fått før også og ikke trodd det var mulig, men i år skal jeg casje inn alle pengene som blir tilbudt meg på nettet, alt fra fond som enkene etter allverdens avsatte presidenter og diktatorer vil ha meg til å få ut av landet, eller alle de advokatene som påstår at jeg har en stor uavhentet arv liggende akkurat hos dem, eller alle de vanvittige summene jeg har vunnet i de lotteriene jeg aldri har deltatt i. Men hvorfor vinner jeg aldri i lotteriet til Sanitetskvinnene som sitter borte på kjøpesenteret og som jeg kjøper lodd av hver gang, masse lodd… ..jo, engang vant jeg en gryteklut. Ellers blir mine nyttårsforsetter å finne nye måter å jobbe med hundene mine på, være kreativ, lære mer om hunden som dyr og nettopp mine hunder som individer. Finne nye spennende vinklinger på gamle fastgrodde aktiviteter. Stige ned fra den høye hest og lytte og se og lære mer av andres erfaringer. Ha et godt nytt år alle sammen.

Onsdag, 30. desember, 2009

Svinkaldt i Harestudumpa nå, -29, og da blir det hoppetau og armhevinger i mangel av vedfyring. Varmepumpa har fått kuldesjokk og står bare og gisper etter luft. Alt elektrisk går for fullt. Men er det ikke det vi vil ha da, god gammeldags vinter med mye snø? Den globale oppvarminga innhenter oss jo snart allikevel, så vi får bare nyte det kalde draget så lenge vi har det. Det blir jo noe å fortelle barnebarna når vi går rundt i kortbukser midtvinters. Ha et iskaldt og frydefullt godt nytt år alle sammen og ikke vær redd for å lære mer om det du driver med. Vi er alle nybegynnere i den store sammenhengen :o))

Torsdag, 24. desember, 2009

På en måte blir det en hevet julestemning når snøen laver ned omgitt av noen få behagelige kuldegrader. Bilde av en trist julestemning står preget inn på min netthinne, da barna med fakler, for noen år siden, skulle tenne julegrana på plassen rett utafor butikken. Snø var det ikke og regnet plasket ned over våte forventningsfulle barn med fakler som ikke lyste mer opp enn en fyrstikk. Jula skal være en glad tid hvor gavmildhet, sosial omgang med artsfrender og ikke minst god mat, skal stå i høysetet. Allikevel er det ikke alltid sånn. Mange sitter aleine og føler på ensomheten som blir større når stemningen stiger hos alle andre. Barn gruer seg til far eller mor åpner den første flaska som liksom skal gi en pangstart på en "glad" julestemning. Å håpe på at alle barn får en noenlunde grei jul i år, blir som å håpe på verdensfred ved et trompetstøt. Denne jula åpnet fint med masse lett nysnø som strittet imot da jeg skulle jage den bort. Selvfølgelig måtte jeg måle pulsen på dette også... ...opp mot 75% av max. Gratis trening og veldig miljøvennlig. Mens jeg løp rundt med skyveskuffa, lurte jeg på om hundene har noen merkedager eller høytidsstemning. Blir de nedtrykt og kanskje litt engstelige når de ser "flokklederen" plutselig synge av full hals, ta andre i hendene og gå rundt og rundt et tre som han har tatt inn i stua. Han gjør da aldri sånn ute på tur, enda der er det mange trær å gå rundt. Ha en riktig god jul og ta godt på deg når du går ut i det nye kalde nyttåret. Vi får håpe at det enda er noen år til gjennomsnittstemperaturen skal synke under 0 og alt kommer ned som regn i stedet for snø. Og husk bikkja og småfuglene, de er avhengige av deg.

Fredag, 11. desember, 2009

Korsfest, korsfest.. …det handler om hunder som skader, hunder som dreper, slemme hunder, farlige hunder, aggressive hunder, både de som har gjort og de som kanskje kommer til å gjøre. Og så handler det om de som sitter på gjerdet og har noen meninger om det og de som prøver å gjøre noe med det… ..Cæsar Milan for eksempel og mange andre. Det virker på samme måte som i politikken… ..en side ytterst til høyre og en side ytterst til venstre. Det virker som alle er ute i kantene og nesten ingen på midten. En side som jobber praktisk med problemet og en side som jobber med det teoretiske. Obama hadde en fin tilnærming i sin fredspristale, ”krig er noen ganger nødvendig på veien mot fred”. Vi løser ikke alle problemer med læreboka. Noen problemer er komplekse og krever så mye tid og ressurser at det i praksis ikke lar seg løse, da kan avliving være nødvendig .. ..eller en kort ”krig” på veien mot fred, men for hvem? En ting er klart, individet vil alltid være underordnet i et samfunn. Eller sagt på en annen måte… ..en hund som er til fare for omgivelsene, eller som virker så skremmende på de som de til daglig møter eller må omgås, har ikke livets rett, selv om det i de aller fleste tilfeller er eierens feil. Skremmende kan bety at hunden går løs, har utagerende adferd eller handles av en fører som viser liten forståelse for problemet. Det kan være hunder av mange raser og størrelser. Voksne som selv ikke tør å være ute eller slippe sine barn ut for å leke vil i lengden få en nedsatt livskvalitet. En ansvarsfull hundeeier vil i de aller fleste tilfeller skape et godt og trygt forhold til andre i sine nære omgivelser… ..og det er heldigvis mange av dem.

Lørdag, 5. desember, 2009

Nå har jeg jobbet meg gjennom den første perioden uten å bruke ordet NEI (nesten da), og det gikk ganske greit. Allikevel føler jeg at det er noen situasjoner da det absolutt er på sin plass med et ”nei”, bare med små bokstaver. En ting er å avlede en situasjon, en annen ting er å si at dette er absolutt ikke tillatt, verken nå eller seinere…. ”nei”…… og så ros etter ønsket resultat. Et ”nei” er like mye en kommando i likhet med ”dekk” eller som et styringsord lik ”høyre”. Dersom det ikke følges av ”slag og spark”, vil det etter min mening ikke oppfattes av hunden som en straff. Eller tar jeg helt feil ?? Jeg har også en yrkeskarriere som lærer.. …og elev, og kan godt huske når jeg fikk igjen stil eller annen fri skriving og det var mer rødt enn blått. Alt var rettet på og setningene var liksom ikke lenger mine egne og motivasjonen til å være kreativ minket. Men alle faser i livet og i opplæring har behov for differensiert bruk av ”ris og ros”. Min gjeterhund Trask hadde så stort indre ”trøkk” at instruktøren på et gjeterhundkurs sa at jeg burde dempe bruken av ros og belønning. En av mine hunder i dag, alaskan huskyen Yeti, har så stort ”trøkk” framover at ros for å jobbe framover er uten mening. Alle hundene jeg har hatt (grønlendere, sibirske huskyer, alaskan huskyer og border collie) har levd mye inne med katter og mat på bordet. De jeg har i dag (alaskan huskyer) går fri i butikken som har griseører og annet tørket snacks liggende i hodehøyde og med kunder som går ut og inn og dører som av og til står åpne. Det er ”nei” å ta katter, stjele mat eller å forsvinne ut en åpen dør. Å avlede sånne situasjoner, føler jeg blir uten mening. Jeg vil formidle at det ikke er lov til dette ei heller storme etter sauer, verken nå eller seinere. Det en lydig hund opplever som kompensasjon for å ikke gjøre det ulovlige og "farlige", er stor frihet. Læring på alle alderstrinn er viktig og "nei" er et av mange ord som blir brukt og det betyr "ikke gjør det du er i ferd med å gjøre nå" og da kommer det roooos når handlingen avbrytes. Jeg mener at det er hvordan ordene blir brukt som er mer viktig enn ordene selv. Men jeg har blitt mer bevisst bruken av "nei" etter diskusjoner med andre og prøver å bruke ordet som et positivt styringsord som ikke skal drepe kreativiteten og gjøre hunden usikker. Vi som er opptatt av hundekjøring er avhengig av å ha hunder som er trygge og kreative.

Sider