Blogg

Velkommen til Jans blogg. Her finner du mange av mine tanker og meninger om hunder og deres liv, hvordan vi behandler og trener dem. Mitt liv, som begynte i 1948, har vært gjennomsyret av interesse for og arbeid med hester og hunder. Halvparten av livet mitt har jeg hatt dette som yrke. Likevel er det med største ydmykhet jeg vil skrive om alt det som møter meg i hverdagen fra egne og andres hunder.

Lørdag, 28. november, 2009

"Når noe går galt" er et begrep som har vært mye brukt i det siste året. Vi har hatt store og små kriser som har vært katastrofale for mange, mens andre igjen har greid seg rimelig bra. Samtidig har også noen få skodd seg fett på andres elendighet. "Luftslott" bygges opp på visjoner, gode ideer og ikke minst veltalenhet. Pyramidespill eier ikke ei krone, rederier har ikke en robåt engang. Innskuddsobjekter har ikke engang en vegg å slå spikeren i. Analysene av krisene peker i mange retninger. Nye foretak som krasjlander under avgang, konkluderer med at "kundene sviktet". Hvilke kunder?... ..de hadde jo ingen kunder fra før. Det renner inn i e-postmottakeren min, tilbud om rikdom og lykke uten at jeg trenger å røre en finger. I nyhetene akkurat nå hører jeg at et velrenomert firma som satset større og fikk mange styrtrike investorer er i ferd med å buklande.. ..systemsvikt? Hundekjøring har i over 30 år vært mitt "slott" både som aktiv, "hangaround" og yrkesrelatert. I denne tida har jeg erfart akkurat det samme som innen næringslivet og resten av samfunnet. Troen, planene og visjonene er ikke verd en dritt før du får på deg kjeledressen og hodelykta og kommer deg ut i vintermørket. Tro er ikke verd noe uten innsikt og ydmykhet, planer er ikke verd noe uten kunnskap og visjoner er ikke verd noe uten en fandenivoldsk evne til å jobbe. Underveis finnes mange små finesser som er viktige for helheten, men ingen snarveier. Alle hunder har samme behov for trygghet, riktig ernæring, læring og trening.. ...dag etter dag, år etter år. Sakte, men sikkert vokser helheten. Du kan sitte inne i stua og legge planer for neste treningsperiode eller økt, men dersom du ikke greier å kommunisere med hundene som skal utføre treningsøkta, hva er da planene verd? Alle "problemer" og "parkeringer" har sin historikk, de oppstår sjelden der og da. Da gjelder det for oss å ha fulgt med i "historietimen".

Tirsdag, 24. november, 2009

Kommer inn på en debatt på en fuglehundside og kjenner denne igjen fra sledehunddiskusjoner. Allikevel vil jeg si at denne debatten ligger godt etter oss i utvikling. Føler at hundekjøring har kommet over i et veldig fruktbart spor og spesielt etter at jentene har gjort det så bra i det siste. Mindre muskler, mer kunnskap, mer omsorg og mykere stemme funker best på lengre sikt. Visst virker "macho-metoder" også… …… i hvert fall rundt den første svingen.

Lørdag, 14. november, 2009

Han ser ikke ned engang, men stirrer rett i kameraet og kommer med en ferdigtygd svada om at her er alt i skjønneste orden og alle har det så bra som det er mulig å få det. En gang i mellom kommer det en bisetning om tilfeldig glipp i rutinene. Ingen spor av empati eller lovnader om bedring. Jeg snakker om rovdyr i bur, rev og mink. Det nytter ikke å vise til fin pels eller feite dyr, dyrene lider innenfra. De er blitt apatiske og fratatt det initiativet som genene har gitt dem. De har også en instinktiv skyhet, men hvor kan de gjemme seg når ”faren” truer? Målet mitt er en gang å få pulsmålt stresset disse dyrene er utsatt for. ”Life is stress and stress is life” heter det, men disse dyrene får bare det negative stresset, de får aldri sjansen til å stikke av, kjempe for livet eller lære seg å bli kjent med det som trigger stresset. De må bare passivt venne seg til det. Nei da, jeg er ikke mot bruk av pels, men den må være tatt på rot og i flukt av en som tør og orker å bevege seg der dyrene lever og som har respekt for dyrene og ærbødighet for naturen.

Lørdag, 7. november, 2009

Tenk deg at du spenner på deg skiene på en lang sandstrand uten snø, tar på deg et belte og fester 2 sterke og raske hunder i sele til beltet.. ...sånn var det jeg opplevde årets første snørekjørertur i går. Endel våt nysnø hadde i løpet av natten lagt seg over det 2 dager gamle laget og dannet et vinterlig bilde på skogsveiene i utkanten av Harestua. Og selvfølgelig hadde jeg glemt å ta av fjorårets gamle klisterlag fylt av møkk fra svevestøv, industriforurensning, fjorårets influensavirus og atomkraftverkenes dårlige ånde. Da måtte de nykjøpte jaktskiene fram som jeg så vidt fikk prøvd i fjor. Breie, korte og med et solid "anti-skli-bakover-felt" var de suverene til å tråkke seg framover i dyp løs snø og til puddersnøkjøring i bratt terreng, men fullstendig uegnet til snørekjøring med hunder. De styrte til alle kanter samtidig og sto dønn fast i snøen. Jeg kunne like godt ha snørekjørt med trugene mine. Så det som skulle bli en lett tur på årets første vinterdag, ble en max-anstrengelsestur for både hundene og meg. De dro så hardt de maktet og jeg løp så fort jeg kunne. Selvom farta var minimal, ofte nedi skritt, var pulsen deres oppe i skyene og "alt" av raske muskelfibre var aktivert. Det er en misforstått oppfatning at raske muskelfibre bare brukes i stor fart, de brukes også i skritt dersom hunden har noe å trekke på. I dag er klisteret borte og vi ser fram til en lettere tur med normale ski og bedre gli.

Mandag, 2. november, 2009

Året er på sitt aller mørkeste nå, selv om det er litt tid igjen til sola har sin minste bue over horisonten. Svarte våte veier sluker billyset. Følte meg som en "pusling" da jeg i helga kom kjørende nedover Hallingdalen i stummende mørke på svingete veier og jeg ble innhentet av det ene vogntoget etter det andre. Jeg kjørte i 80 og regnet plasket ned. Det føltes som om jeg bare hadde to stearinlys i fronten på bilen. Helt på tryne og null kontroll dersom det hadde skjedd noe foran på veien. Prøvde Silvas nye hodelykt på kveldsturen med bikkjene i går kveld og den lyste som et vogntog på full styrke, så heretter bruker jeg nok den i tillegg når jeg kjører bil i mørket. Trengte ikke hodelykt til helgas prosjekt for der var det deilig tørr nysnø. 5 timer på ATV ble litt i kaldeste laget på tross av mye klær, men noen gode pulsfiler og nye oppdagelser av hundenes "hemmeligheter" oppveide dette. Det er ofte jeg finner noe annet enn det jeg tror. Jeg slutter aldri med å forundre meg over det jeg finner.

Lørdag, 31. oktober, 2009

Ikke før vi er ferdig med finanskrisa, velter det en ny fare innover landet. Finansinfluensaen avløste fugleinfluensaen og nå er det altså grisen som har fått sitt navn tilgriset av snørr og tårer. Over en million skal visstnok bli syke og mange av oss skal dø. Det rapporteres og kaos og ville tilstander der de første vaksinedosene settes. Avisene har tatt fram krigsoverskriftene. "Ikke treng, ikke treng i køen.. ..alle får". Min mor på 90 år kunne ikke få nå fordi hun ikke var gravid eller overvektig eller syk nok. De første snikerne i køen er avslørt allerede.. ...tenkte vi det ikke, de med makt og posisjoner og lange armer. Siden jeg verken er gravid, tjukk eller syk, ikke som jeg vet om i hvert fall, så må jeg bare sitte med henda i fanget og vente på den gryntende undergangen. En ting kan jeg i hvert fall gjøre.. .. og det er å pulsmåle selve angrepet og slagsmålet som utkjempes i kroppen og hvem som vinner i finalen. Dette har jeg faktisk gjort før, men de jeg pulsmålte da, tapte allerede i kvartfinalen. Noe positivt kan jeg i hvert fall få ut av elendigheta. Morgenpulsen er fortsatt på trygt nivå, men følg med.. ..så lenge bloggen går er det liv. Kanskje jeg har griseflaks denne gangen også, selv om jeg er født på fredag den 13. God helg.

Onsdag, 28. oktober, 2009

Forleden hørte jeg i nyhetene at vi i Norge faktisk hadde like store problemer med overvekt i samfunnet som USA. BMI (body mass index) er det det vi måles etter. I en avis nylig stod det om en bodybuilder som ikke fikk operasjon fordi BMI var for høy. Problemet for han var at overvekta hans satt rundt bicepsen. Det hender ikke sjelden at jeg kommer opp i diskusjoner om vekt og overvekt på hunder og siden jeg ”jobber” i alle typer hundemiljø, opplever jeg store meningsforskjeller når det gjelder vekt og overvekt. Her forleden kom det inn en flott muskuløs rottweiler som hadde blitt dømt ut av ringen fordi den var for ”tynn”, og jeg har sett ”feite” eksemplarer av rasen som vinner i ringen. I 1979 var jeg engang med på å begrave en 3 år gammel elghund som døde av overvekt. Vi gravde og vi gravde og synes aldri vi fikk stort nok hull til å få ”liket” nedi. Den bodde hos ei snill dame og fungerte som hennes sønn, og hun synes ikke den var for tjukk. På den andre siden tråkker jeg også mye i ”mitt miljø”, slede- og sportshund” og kan se eksempler på det stikk motsatte. Sørg for god mosjon og næringsrik mat, så har du en lykkelig hund.. ..og lær hunden din noe dere kan få glede av.

Lørdag, 24. oktober, 2009

En ting lurer jeg på. Vel, det er nok flere ting jeg lurer på og ikke skjønner, men her forleden hadde Katja Petrell og jeg for 3. år på rad et 3 timers kurs i pulsmåling av hund og hva vi kan få ut av det, på en dyreklinikk. Og igjen for 3. år på rad er salen full av bare kvinner. For å være helt ærlig, så så jeg snurten av en mann en gang, men er litt usikker på om det var en kjæreste til en av deltakerne. Fra min tid i hestemiljøet var det også nesten bare jenter som stelte hestene. Gutta kom når noe skulle handteres eller det skulle lekes litt cowboy. Hoppe i høyet var også en guttegreie, hvis det var jenter der da. Jeg tror kontakten med dyr kommer med god tid og kjærlige hender som stryker og strekker. Pisk, sporer, pigghalsband og røsking i kobbel og line, er nok en kompensasjon for fraværet av positiv kontakt og læring.

Torsdag, 22. oktober, 2009

”Gå bak” sier jeg til Vidar og Yeti, og så går jeg raskt en fast rute på en halv time. Det eneste hundene har å gjøre er å forflytte seg selv. Denne turen har jeg tatt ganske mange ganger i det siste for å se hvor mye det koster hundene i å bare forflytte seg. Når runden er gjort lastes pulsmålernes data inn på PC´n og så henter jeg en kopp kaffe og setter meg for å studere resultatet. Kanskje jeg kan finne noen nye problemstillinger? Det hender at jeg setter i gang et prosjekt for å få svar på noe jeg lurer på og så finner jeg noe helt annet interessant å forfølge som jeg ikke hadde tenkt på forhand og jeg tar helt av…… Nå har jeg funnet store forskjeller på hundene, altfor store. Jeg bare MÅ finne ut hvorfor.

Mandag, 19. oktober, 2009

”Neeeeeii…!!”. hvem kjenner ikke dette ordet og har brukt det i mange situasjoner. Jeg sjøl bruker det i mange situasjoner for å bryte av en handling.. ..kanskje litt for ofte. Jeg treffer hundefolk i mange sammenheng, og ofte kommer vi inn på trening og læring. Da blir dette ordet nevnt. ”Jeg har aldri sagt ”nei” til hunden min, sa en til meg. ”Ikke rart”, tenkte jeg, ”det ser ikke ut som om hunden hører på deg heller”. Men det kunne jo være andre årsaker til det. I et sosialt lag forleden dukket dette ordet opp igjen i en heftig diskusjon om skole, elever og læring. Tenk alltid positivt, var budskapet. Hvis vi tenker oss at vi sier til vår partner i livet: ”Elsk meg litt da” i stedet for ”hvorfor vil du ikke elske med meg” så er det kanskje ikke så vanskelig å forstå. Og gradvis gjør det noe med mine holdninger til bruk av det ordet. Når jeg tenke over det, så bruker jeg nok dette ordet altfor mange ganger i hundesammenheng ... …og kanskje kan jeg klare meg helt uten. Hmmm….en utfordring.

Sider