Innledning

Pulsmåling som treningsstyring har vært brukt i toppidretten siden den kom på begynnelsen av 80-tallet. Hjertefrekvensen avspeiler alt som skjer i et individ både av mental og fysisk karakter. Aktiviteten har sine grenseverdier i : hvilepuls, makspuls og forskjellige terskelverdier.

Hvilepulsen gir oss informasjon om og når hunden skal trenes og når den ikke skal trenes. Overtrening er et resultat av at vi ikke skjønner dette eller ikke tar dette alvorlig nok.

Kurven over viser en totalt avslappet og restituert hund med gjennomsnittlig hvilepuls på 41 slag pr. minutt.

Kunnskapen om den anaerobe terskel er viktig i trening og konkurranse for både hund og kjører. Det er vedvarende overskridelse av denne terskelen som skaper problemer for oss og hundene under løp og hard trening. Symptomene er stive og uvillige muskler og årsaken er ofte for høyt laktatinnhold (melkesyre) i blodet.

Makspulsen er hjertets maksimale slagfrekvens og brukes stort sett bare som en testverdi og for å fastsette individets intensitet slik at det kan sammenliknes med andre.
Den anaerobe terskel og hvilepulsen forandres med økt prestasjonsevne, makspulsen gjør det ikke.

Pulsmåling gjort på en riktig måte, kan med stor nøyaktighet si oss med hvilken intensitet hunden jobber, hvor stor anstrengelsen totalt har vært på treningsturen og når den er klar for ny trening.
Med pulsmåling kan vi holde kontroll på at hunden får den trening vi har lagt opp til. Dersom vi ikke får forventede resultater kan vi justere treninga mer nøyaktig når vi vet hva den gjorde i siste sesong.
At en hund har løpt 20km i et spann med en fart på 25km/t, forteller lite om det arbeidet hunden gjør. Arbeidet hunden (hjertet) gjør avhenger av om hunden trekker, hvor mye den trekker, underlaget, prestasjonsevnen, temperaturen, hundens bygning osv.

Pulsmåleren kan sammenliknes med snekkerens tommestokk. Han måler sitt arbeid med den og bruker også resultatene i kommunikasjon med andre kolleger. Arkitekttegningene kan sammenliknes med  vår  treningsplan. Og det ferdige huset kan sammenliknes med din eller hundens prestasjonsevne i løp. Har vi forstått tegningen og vært nøyaktig med arbeidet, vil resultatet som regel bli bra. Ofte må vi inn og justere litt og da må vi justere i forhold til noe.

Og så kan vi spørre oss;

«Er gode treningsprinsipper på mennesker også gode for hunden?»

Det er en annen debatt. Men fall ikke for fristelsen til å skape din egen treningslære etter hva du gidder eller makter. Det er greit å innrømme at hunden nok må varmes opp før løp og trening, men at du ikke prioriterer dette. Da blir et dårlig resultat din feil. Det blir verre når vi bombastisk slår fast at hunder ikke trenger oppvarming rett og slett av makelighets- hensyn. Da har vi lett for å skylde på at hunden ikke holder mål når det går dårlig.

Husk at sommeren også er en viktig del av treningssesongen.